Det begynte sakte men sikkert da jeg studerte media kommunikasjon. Vi jobbet med et teaterprosjekt dag og natt, og jeg kjente virkelig at jeg hadde funnet noe tirrende og bortgjemt. Jeg følte meg fri og levende og ville ha mer. Samme år var jeg på audition for Göta Lejon's Miss Saigon i Stockholm. Uten profesjonell sang eller dans erfaring, overlevde jeg de fire rundene og var blant de 20 jentene ved siste uttak. 10 ble valgt, og skuffende nok så var det ikke min tur denne gang...
Tilbake til virkeligheten, og jeg takket ja som produksjonskoordinator for et TV- og video produksjonsselskap i Oslo. Neste stopp var innspillingsassistent for såpeserien Familiesagaen de Syv Søstre, TV 2. I denne perioden forstod jeg egentlig hva jeg ville. Selv om jeg likte energien, den raske rytmen og forflyttingen fra location til location, samholdet og den intense arbeidsinnsatsen av både cast og crew fra tidlig til sent, så gikk det plutselig opp for meg - jeg var rett og slett på feil side av kamera! Det var skuespiller jeg ville være!
Med et stipend fra Norge-Amerika Foreningen pakket jeg mine to kofferter og dro til Los Angeles og sunny California høsten 1999. Skuespill og teater var mine dater og samboere de neste fire årene, med en Bachelor of Arts in Drama, performance; Stanislavski, metode, Meisner, Alexander teknikk, kor, sang, prøver, lange timer, 24-timer, nære bånd, tekster, manus, bekymringer, blod, svette, angst, tvil, magi, tårer, forvirring, rotløshet, ensomhet, usikkerhet, drama queens, minner for livet, uerstattelige vennskap, forestillinger, sminke, kostymer, nåler stukket her og der, Shakespeare, honors, auditions, nerver, agent i Beverly Hills, Hollywood, drømmer, nettverk, sjarm, produsenter av feil kaliber, trafikk, biler, masse biler, Starbucks, solnedgang, surfere, sand, du er in, du passer ikke inn, for tynn, for tykk, for høy, for lav, du er bra, hadet så bra, ekstreme høydare og deprimerende bunner, fargeklatter, smeltepott, kjærlighet, aksept, yoga, vennlighet, bitching, åpenhet, lykke, energi... alt!
Boom! Våren 2003: «Jeg må dra...» Hjem, kjære hjem... Norge her kommer jeg...
Og sånn går det... Det er en steintøff bransje og en kamp om plassene, men hva er vel egentlig ikke en kamp? Jeg tror det er bedre å prøve og faktisk erfare hvor komplekst livet er, og virkelig kjenne på kroppen de kreftene som dytter og driver én innvendig - enn å gå rundt og drømme om en drøm som ville, skulle, kunne ha blitt virkelighet. Jeg vet om en kraft og en lidenskap som jeg hverken vil eller kan fornekte. Man kan velge å kjøre den vennlige og behagelige karusellen, eller hoppe på berg-og-dalbanen med alle dens bratte oppoverbakker og nedoverbakker og adrenalin-kickende looper. Når jeg stuper inn i skuespiller-arbeidet, føler jeg meg oppriktig levende, tilstede og ekte. Det å kjenne at andre karakterer kommer til liv gjennom meg, tenner meg til å være mer åpen og hjelper meg ikke minst til å forstå verden rundt meg. Dette er mitt hjerte og lidenskap! Dette er mitt valg!